søndag, august 12, 2007

Første skikkelige singlehanded, lørdag 11. august

Yeni var på jobb, så jeg benyttet tiden til å øve på singlehanded. Hadde øvd meg mentalt på å heise storseilet alene, så dette var det egentelige målet. Var i båten i 15-tiden, og ca 15.30 kastet jeg fortøyningene. IOD-er hadde regatta, så jeg kjørte så langt ut før jeg heiste seilene at jeg var rimlig siker på å være utenfor banen deres.

Det var ikke mye vind; kanskje 3-4 m/s. Heiseingen av storseilet gikk bedre enn ventet. Båten er retningsstabil, så jeg trengte bare å justere roret litt av og til. Fikk opp fokka, og krysset meg gjennom Bastøysundet. Det ble mange slag, og jeg fikk god trening, så rutinene kom etterhvert på plass; flytt vinsjhåndtak, løsne lensetakkel, legg over, flytt fokka, rett opp kursen og stram lo lensetakkel. De to siste kan i noen tilfeller utføres i motsatt rekkefølge. De første gangene glemte jeg ett eller annet, men etterhvert var det rutine. Nå gjenstår bl.a. å trene på å miste minimalt fart i slagene. Jeg hadde 4-5 til 5,5 knop på kryssen, og etter et slag var farten ca 3,5 knop. Ikke så værst egentelig, synes jeg. Hvis jeg glemte noe, eller båten kom ut av kurs. Både at jeg etter et slag sto for skarpt, eller hadde falt for mye av, kunne farten være 2,5 knop...

Utenfor Bastøya krysset jeg over til Mossesiden. Jeg ville runde Gullholmen. Det blåste opp litt, og vindstyrken var ca 5-6 m/s. Jeg lot båten gjøre mye selv, og seilte med høyere rortrykk enn jeg pleier. I kastene viste krengningsmåleren 30 grader, og kryssfarten toppet på 6,4 knop. Jeg krysset slalom mellom Bastøfergene, og passerte konsekvent bak dem. Tiden var ikke en viktig faktor nå.

Jeg trodde jeg nærmet meg Gullholmen kl 18.00, men det skulle vise seg at jeg var en 20 minuter unna. I Gullhomen-sundet gikk det kryss og tvers i 3,5-4 knop. Møtte også den mest likegyldige seileren jeg noen gang har sett; kom rett mot meg på kollisjonskurs -for motor, og gjorde ingen tegn til å endre kurs, så for å unngå kollisjon loffet jeg til båten omtrent stallet, og "motorseileren" passerte da knappe 1-2 meter fra meg. Skipperen smilte bare likegyldig til meg, som om det var den mest selvfølgelige sak i verden at han har retten på sin side fordi han holder stabil kurs. Møkkamann.

Vel...forbi Gullholmen ca kl. 19.30 falt jeg av i retning Åsgårdstrand igjen, men nå hadde vinden stilnet, og det blåste ca 2 m/s. På rom slør ble farten 3,5 knop, og det ble i sakteste laget. Jeg valgte å lufte spinnakeren. Med noen rorjusteringer underveis, seilte båten sin egen romme slør mens jeg la ut tauverk o.l.. Med spinnakeren oppe ble lensefarten ca 4,5 knop. Bedre kurs og bedre fart. Vinden vekslet mellom nordlig og nordvestlig, og rett nord for Bastøya oppdaget jeg at det var mulig å seile skarp slør med spinnakeren. Spinnakerbommen lå nå inntil forstaget og brasen var halet ned så langt som mulig, og sjøtet så langt bake jeg fikk det - og båten la seg over som på kryss og seilte fortere. Jeg passerte 10-20meter(?) fra land nordvest på Bastøya i 7,2 knop og toppet like etter på 7,3 knop - i ca 4-5 kops vind! Jeg brukte lett tauverk til skjøte og bras, og ventet at det skulle ryke hvert øyeblikk, men jeg ville ikke stoppe. Dette var gøy! Ute i Bastøysundet falt jeg av, og lenset til sydenden i ca 4,5-5 knop. Ville prøve å få samme farten med skarp slør inn mot Åsgårdstrand, men her toppet det på 6,4 knop. Ikke verst, men det manglet en knop... Tok ned seilene ca klokka 20, og haddet da brukt i overkant av 4 timer på turen.

Flaggene i Åsgårdstrand hang som slips, så det var ikke rare vinden. Merket meg også at nordavinden gjennom Bastøysundet hadde antydning til dreining mot vest i forhold til vinden ute i fjorden.

Ingen kommentarer: