Færdern 2007, klasse LYS 1.13 - 1.14

Færderen 2007, 8. - 9. juni
Start: 12 - 16, vi startet kl. 15.00
Tidsfrist: Senest kl. 01.00, natt til søndag 10. juni.

Hvem: Paul, Erik, Thomas og meg
Tid: 26 timer
Vind: Sjelden...
Vær: Skyfritt, 30C

I venteområdet har vi fått X-Files i sikte, og forsøker å følge denne. Vi seiler fort. Alt for fort. Vi passerer den ene båten etter den andre, men det er ikke meningen her. Vi spøker om hvilket bunnstoff jeg har brukt... Vel, vi slipper ut på skjøtene så farten minker. Det er knapt 10-15 minutter til start. Inne i startområdet er det helt tett med båter, og vi prøver å få øye på startstreken. Vi får av og til glimt av bøya og båten, og nå gjelder det å finne en bra plasseing. For vår del betyr det å unngå å tjuvstarte, og det greier vi med glans. Når startskuddet går er vi 5-10 minutter fra startstreken.

Vi får etterhvert fart på båten, men vi seiler sammen med klassen som startet etter oss. Det er mange båter i fjorden, og både de og vi krysser hverandre med knapt en meters avstand. Skikkelig spennende! Ca en time etter start nærmer vi oss Gåsøya, og vinden løyer ...helt. Et fullstendig havblikk blir bare brutt av bølger fra motorbåter og nyttetrafikk. Når båten ligger stille og gynger med seilene opp bråker de forferdelig, og seilene slites antagelig tilsvarende også. Det tar litt tid, men vi lærer etterhvert noen triks for å ta vare på seilene. Vi fester en tamp ytterst i bommen så en av mannskapet kan holde den til den ene siden. Etterhvert finner vi også ut at hvis vi slakker på skjøtet så bommen får mer frihet, så skåner det seilene. Det gikk så hardt utover seilene at det er synlig slitasje. Godt jeg ikke har nye seil, og jeg har trukket den konklusjonen at så lenge båten har amatørmannskap er det bare tulle med nye seil. Jeg må lære meg å ta vare på seilene før jeg evt. kjøper nye. Den synlige slitasjen er en knekk i duken bak den øverste halvspilen i storseilet, men den merkes/synes bare i veldig lite vind.

Fra Gåsøya til Måsene bruker vi ca 6 timer. Hele tiden sitter vi å leter etter bevegelse i lufta, og en og annen båt dreier 360 grader. Vi også. Det finnes jo ikke styrefart, og vi logrer med roret for å få båten i riktig retning. De få gangene vi får fart på båten, viser GPS-en 0,1 til 0,2 knop. 0,2 knop føles nå som stor fart...

Når klokka går mot midnatt begynner det å blåse litt, og vi får båten opp i ca 1 knops fart. Vi krysser mot rundingsmerke ved Torsteingrunnen, og runder merket med centimeters klaring ca kl. 01.00. Vi er glade for den lille vinden, og roper og kommanderer for å holde farten oppe. Erik våkner, han har sovet et par-tre timer, og så fort han stikker hodet ut slutter det å blåse og vi ligger helt stille igjen.

Så langt vi kan se, hele veien til Håøya, ligger det båter. De fleste holder seg langs land, trolig for å få nattbrisen først hvis den dukker opp. Ca kl. 02.00/03.00 kommer det veldig svak vind fra nord. Båtene rundt oss seiler antagelig TUR-klassen, og har ikke lov til å bruke spinnaker. Vi heiser vår spinnaker, og får den såvidt til å holde seg oppe. Selv om den klapper sammen av og til, og vi ikke kan holde optimal kurs, gjør vi ca 0,4 knop og passerer hundrevis av båter. Vi seiler et godt stykke ut i fjorden, og ved Ramtongrunnen tar vi spinnakeren ned igjen. Klokka nærmer seg 04.00, og det lysner og det kommer sønnavind. Vi kan se en og annen vindflekk i sjøen. Vi krysser mot Håøya, og velger å seile på østsiden. Det går ikke lenge før det igjen er helt vindstille, ca kl 05.30(?), og alle båtene ligger og driver. Ved hjelp fra en og annen bevegelse i lufta klarer vi å flytte båten i riktig retning helt til vi nærmer oss Drøbaksundet. Her blir vi liggende lenge inntill en militær patruljebåt forteller at alle må starte motor og flytte seg til siden, for det kommer to ferger. Vi gjør som vi får beskjed om, men det fører til at vi etterpå driver litt vel nærme land et par ganger og benytter motor for å komme litt utpå igjen.





I 11.00-tiden kommer sønnavinden på nytt, og vi får fart i båten igjen. Vi må fremdeles speide etter vindflekker, og siktet på og traff den kraftigste - som viste seg å være strømmen i Drøbaksundet. Vi kommer oss sidelengs over til østsiden, go får fart igjen. Bak oss kan vi se at en stor motorseiler går på grunn på Småskjær, men det er ingen ting vi kan gjøre for å hjelpe.

Det blåser opp, og vindstyrken er ca 5-6 m/s. Noen bølger, mannskap på ripa og 5 knop på kryssen føles herlig etter en lang natt. Vest for Rammebåen er vi uheldige i en baut. Genoaen har som vanlig huket seg fast i noe, og vi forsøker i full iver å få løsnet den - noe den plutselig gjør og en av mannskapet faller bakover og på rorkulten. Så langt jeg vet gikkdet bra med han, men rorkulten knakk. Vi surrer den fast så godt vi kan, og fortsetter å seile mot rundignsmerke ved Filtvet fyr. Det tok ca 20-30 minutter å surre rorkulten, så alle båtene vi holdt følge med gjennom Drøbak var nå langt borte. Etter rundingen ved Filtvet bestemmer vi oss for å seile til Horten. Jeg begynner å bli virkelig trøtt nå, og innen vi har kommet øst for Tofteholmen har jeg sovnet to ganger mens jeg styrer båten. Det er på tide at noen tar over. Jeg tar med en øl og legger meg på dekk, men jeg sovner og tømmer ut hele ølen. Legger meg istedet inn, og der sovner jeg som en stein. Paul, som har sovet siden 4-5-tiden vekkes, og mannskapet har en frisk seilas i to timer i 5-6 knop helt Indrehavn. Her vekker de meg. Vi seiler neste til bryggeanlegget før vi gjør klar båten for tillegging. Arrangørbåtene kommer stadig bort til oss for å fortelle hvor vi skal ligge, og hvordan vi bør fortøye. Det er skikkelig godt gjennomført her. Vi finner plassen vår, pakker de viktigste sakene, og går hjem.


Yeni møtte meg på brygga, og vi tok turen innom regattakontoret for å informere om vår ankomst og for å få biletter til arrangementet. Arrangementet fikk jeg desverre ikke med meg fordi jeg sovnet etter å ha spist middag, og våknet ikke før søndag kl. 11.00....