Grunnstøting torsdag 10.mai

Hvem: Yeni og meg
Tid ut - tilbake: Kl. 17.15 - 19.00
Havn: Sykehusbrygga, Horten
Vind: 7-8 m/s fra sør-sørvest
Vær: Lett skyet, varmt.
Bølger: ca 1m
Seilføring: Storseil m. to rev og fokk



Det hadde vært frisk bris 9m/s i ettermiddag, men ved 16-tiden, da jeg gikk fra jobben, var det mellom 7 og 8 m/s. Jeg gikk rett til båten etter jobb, og møtte Yeni der. Vi spiste middag, og gjorde deretter klar for en liten seiltur.

Vi sløret i ca 6 knop, med topp på 6,4 knop, i Indre havn og jibbet oss gjennom sundet. Det gikk kjempebra. På grunn av vinddreiningene i Indre havn var det nesten vindstille like utenfor sundet, og farten falt til 2,5 - 3,5 knop. Etterhvert ble vinden friere, og det ble mer kraft i båten. Vi sløret i 5,5 - 6 knop retning Son med bølgene fra siden. De ble etterhvert ca 1m høye med hvite topper, og fordi vi hadde liten seilføring rullet det noe. Vi endret kurs utover i fjorden, men da båten kastet litt for mye på seg til det var behagelig, valgte vi å seile hjem igjen. Falt så av til rom slør, nordlig retning, og med vind og bølger i ryggen ble det ganske stille. Kompanserte for rulling så godt det lot seg gjøre med roret, og det ble ganske behagelig. Da vi var tilbake på høyde med innseilingen til Indre havn slo vi, og seilte dit på skarp slør.

Vi måtte, som vanlig, krysse gjennom sundet. På motsatt side av moloen står det en grå stake eller et slags tårn. Vi krysset for babord hals mot vestsiden av denne, og var klare til å slå da det smalt. Vi stupte fremover i båten, men greide å holde oss fast så vi ikke falt inn i kabinen. Så smalt det igjen, men nå holdt vi oss allerede fast så ingen ting skjedde. Sjekket at Yeni var ok, og det var hun. Kikket rundt båten for å se etter grunne, men kunne ikke se noe. Vi tok ned storseilet for å redusere bevegelsene i båten, og nå kunne vi skimte grunnen.

Båten lå ikke tungt på grunnen, men den krenget litt mot lo. Vi satt oss på lo side, jeg startet motoren og bakket med full kraft mens vinden fikk tak i fokka og hjalp til å dreie båten. Vi kom lett løs. Jeg var bekymret for ror og kjøl, men båten var fremdeles stabil og roret virket bra. Vi heiste seilene igjen, og krysset tilbake til brygga. Sjekket kartene på nytt for å se hva jeg har misset, og det er nok tilfeldig at vi ikke har truffet denne knausen før. Grunnen til landkjenningen kan være fordi det var litt lavere vann i dag, eller at båten har krenget mer de andre gangen vi har passert.

For andre som skal krysse gjennom dette sundet, så vær oppmerksom på at det er tre skjær der.