Hjemtur med ny båt

På lørdag 7. okt. henta konemor og jeg den nye båten vår. Vi har kjøpt en X-79 seilbåt, og seilteden hjem sammen med selger. Dette ble en tur med mange; og ikke minst blandede opplevelser. Vitok med oss kart, seiltøy, vester og proviant.


Båten skulle seiles fra Oslo til Horten, og i følge værmeldinga var det meldt 4m/s i indre Oslofjord og 12m/s ved kysten. I havna i Oslo/Killingen var det så svak vind at vi var redd det ikke var nok til å seile båten hjem, men vi valgte å prøve.


Klokka var nå 11.00, vi heiste seilene, og rundet en odde fra Bygdøy mot det åpne strekket innerst i fjorden, og helt fra ingenting overrasket vinden med, for meg uten erfaring, sterke kast. Jeg reagerte feil, og båten nærmest broachet. Igjen var jeg rådløs, og jeg gjorde feil og snudde båten med vinden, bommen kom farende over hodene våre. Selgeren fikk slakket storseilet, og båten rettet seg opp - men bølgene var allerede rundt metern... Konemor som hadde sin første tur i båt var skrekkslagen og livredd.


Vi forsøkte å reve båten, men det var veldig vanskelig i den sterke vinden. Samtidig løsnet en knute på forseilet og det hang å blafret! Jeg balanserte ut på fordekket å festet forseilet med en ny pålestikk samtidig som selger tok ned stor seilet helt. Vi forsøkte å seil for bare fokk, men vinden var veldig ustabil og kom fra flere retninger. Samme gjorde bølgene, så det var ikke serlig behagelig.


Etter en halvtime for fokk, firte vi den og gikk for motor til vi kom i le for vinden. Og når vi endelig kom i le, møtte vi en mørk vegg. Med den kom ny vind og et heftig regnvær! Det gikk heldigvis fort over.



På nytt heiste vi seilene, og hadde fin tur helt til Filtvet. Klokke var blitt 19.30, og ikke bare var det nå blitt mørkt, men det regnte og blåste katter og hunder. Bølgene var blitt 1 til 1,5 meter, og vannet fosset over dekket når baugen stupte inn i de største bølgene. Det var nesten umulig å bevege seg i båten, og det var utrolig vanskelig å lese kart når båten er så urolig. Konemor var livredd, sjøsprøyten sto, men båten var likevel overraskende tørr. Selv om vi krysset var det sjelden vi fikk sjøsprøyten i ansiktet. Vi så bare de nærmeste bølgen som kom mot oss og styrte så godt vi kunne etter fyrlyktene. Det var utrolig spennende.


Etter hvert roet været seg, og det sluttet å regne. Det klarnet, og en kjempestor måne lyste opp sjøen så godt den kunne. Det var ikke nok til å se staker, men det var vakkert. Vi nærmet oss etterhvert Horten, og vinden hadde løynet såpass at vi valgte å gå for motor. Det var vanskelig å finne innkjøringa til havna hvor båten skulle ligge, men det gikk bra. Vi fortøyde båten klokka 23.00. Da var vi våte og kalde, og glade for å være hjemme.


Konemor hadde mareritt om båtturen hele natten, og sverget på å aldri mer ut å seile. Jeg fikk henne med til båten dagen etter likevel. Vi skulle kjøre for motor og trene på å legge til, men vinden var svak og vi valgte i stedet å heise fokk for å prøve å seile selv. Det gikk bra... sakte, men bra. Etter en times tid heiste vi også storseilet - med to rev, og båten skjøt fart. Vi hadde det kjempefint på vannet da, men siden vi ikke fikk spist på hele gårsdagen ble vi fort sultne og satte kursen hjem. Hun overvant skrekken, og vi begge to gleder oss til neste tur - og ikke minst til mange turer neste sommer!


Det var en utrolig lærerik helg!