13 knop i snitt over 11 minutter!

Turen fredag 27/10: Tiden 10-12 minutter var over en strekning på 2,5 nm.
Hvis jeg bruker tiden 11 minutter, blir det 7m/s, eller 7x1,852= 13knts.
i snittfart!

Søndag 29. okt. Reparerte storseilet

Var en tur i båten på søndag for å fikse festene til seilet som løsnet på fredag. Det var fort gjort. Brukte rørleggertang. Det lå en skiftenøkkel i båten som jeg kunne brukt, men denne visste jeg ikke om før nå. Hadde jeg visst det, ville jeg ha fikset seilet på fredag. Vi gikk gjennom tauverk og fortøyninger, og sjekket at det stod bra til med båten. Det gjorde det, men det meste av tau trenger nok en ferskvannsvask. Dessuten burde vi nok ha litt ekstra tau av diverse tykkelser. Får se mer på dette til våren.

EN GLEMT KONKLUSJON FRA FREDAG
Yeni og jeg veier tilsammen for lite til lå behandle båten i kuling. Vi må derfor investere i en stormfokk. I følge konkurranseregler jeg har kommet over, kan båten ha inntil 350kg manskap og seiles med genua1 i inntil 10m/s. Fra 10 til 13 m/s seiles det for fokk. Min beregning ut fra dette, var at hvis vi brukte ett seil, storseilet med 2 rev, ville vi oppveie den manglende ballasten. Det var feil. Vi veide likevel ikke nok. Eller kanskje gjorde vi det, men starten på turen gjorde oss begge litt utrygge, så det var begrenset hva vi ville prøve. Jeg tror heller ikke storseil med 2 rev er bedre enn fullt storseil i mye vind. Nye erfaringer viser at storseilet ikke lar seg flate ut når det er revet, så med litt bus får vinden istedet veldig godt tak. Stormfokk står høyt på ønskelista. Vi kommer nok ikke til å reise frivillig ut i sånn vind igjen, ...men hvem vet hva vi opplever ufrivillig? På lens går det veldig greit, men det er på kryss vi sliter med lav vekt. Stormfokk var
forresten også anbefaling fra tidligere eier. Utrolig hva hun vet.

Midlertidig usortert topp-5-liste over tinge vi trenger:
* Dass. Porta-potti eller do med tank.
* Kjøleboks 12V
* Batterilader evt. solcellepanel
* Stormfokk
* VHF

Logg fredag 27. oktober

På formiddagen fulgte jeg godt med på værmeldingen. Eneste endringen som ble vist, var en oppjustering fra 9 til 10m/s kl. 2000 i Horten og fra 10 til 11 m/s på Mossesiden. Vind: Nordøstlig liten kuling. Gikk fra jobben kl. 1300, og Yeni og jeg var i båten ca 1410. Litt senere enn planlagt da vi tok en prat med Øywind i butikken (Horten Marine Senter) først.

I båten: Vi la fokka klar på dekk, og gjorde klar 2-revet storseil. Rett utenfor havna heiste vi storseilet, og seilte nordover langs land til vi kom til Vollane strand. Der snudde vi, og fikk samtidig føle litt på vindens styrke denne dagen. Skulle slakket på storseilet først. Vet egentelig ikke hvorfor jeg ikke gjorde det (nestegang er jeg mer oppmerksom og forberdt!) - det ble en ubehagelig sving, men ok. Båten lå nå med vinden, slakket ut storseilet og lenset i retning Moss. Det gikk unna! Hekkbølgen fra båten var mellom 0,5 og 1 meter fra akterspeilet. Bølgene ble relativt store. Hvertfall i forhold til den korte strekka de hadde å bygge seg opp på, og vi opplevde én surf. Det var ekstra gøy! Problemet nå, var å finne en måte å stoppe båten på, og jeg så ikke anne løsning enn å gå i ly for vinden bak Bastøya. Loffet litt mot sør, og siktet mot Bastøy fyr. Mistet litt fart på dette, men det fikk bare være. Forstod ikke hvor for det faktisk gikk da, men turen tok ca 10-12 minutter til vi rundet fyret! Strekningen var 2,5 nautiske mil.

I le for vinden tok vi ned seilet, og her var vi litt uheldige. Et par fester løsnet i masteliket, og jeg jeg var sikker på at jeg ikke hadde verktøy til å fikse dett ombord - noe som det i ettertid viste seg at jeg hadde.

Vi startet motor og forsøkte å kjøre tilbake til Horten for denne, men vi beveget oss ikke. Bare stampet, og propellen var stadig over vannet. Vi snudde, og la oss i le igjen. Vurderte å gå til land for å vente til neste dag, men vi ville prøve en gang til. Denne gangen på sydsiden av Bastøya. Heiste fokk og stoppet motoren. Da vi rundet sydenden fikk vinden tak igjen såpass at vi ikke kunne seile med for stramt seil, men ved noe slakk i seilet slo det så kraftig at jeg fryktet det skulle revne. Jeg ba Yeni stramme seilet, men et eller annet skjedde. Vet ikke hvorfor, men jeg klarer ikke sikkert huske hva. Jeg tror vi var uheldige og fikk så stor slakk i fokka at den dro med seg tauet fra lo side. Fokka slo og blafret med lyd som gjorde vondt å høre på. Jeg gikk på dekk for å få tak i tauet igjen, men både fokka og tauet oppførte seg så vilt at det var umulig å få tak i. Jeg valgte å ta ned seilet, og det gikk bra. Fikk festet det til dekk.

Startet motoren igjen, og satte kursen mot Åsgårdstrand. Viste seg at båten ikke kan kjøre rett mot bølgene for motor, så vi måtte hele tiden gå 45 grader på. Også uten seil var det bra vindfang i båten, og vi dreiv mot noen holmer mellom fyret(lysmast/husker ikke helt) syd for Bastøya og Slagentangen, så vi snudde 90 grader og kjørte mot fyret/lysmasta. Det var ikke vasnkelig å komme på kurs igjen, men etter at vi snudde kom vi ikke framover - bare sidelengs i ca 30 minutter. Tida var inne til å snu igjen, og kursen var igjen mot Åsgårdstrand. Nå gikk det bedre. Vi flyttet oss framover, og etterhvert som vi nærmet oss kom vi mer i le for de verste kastene. Nær Åsgårdstrand havn gikk jeg frem for å rydde opp i seilrotet. Tauene til fokka var omgjort til en halv meter med knuter, og fokka hadde surret seg fast i pulpiten. Knutene gikk greit å få opp. Det viste seg å være én knute som var blitt knytt kanskje fem ganger...

Fokka kom opp på nytt, og vi seilte i behagelig fart langsland i retning Horten. Vinden fikk akkurat passse tak i båten nå - til vi kom til bassenget utenfor Horten gjestehavn. Her var det ikke lenger noe som bremset vindkastene, og jeg måtte hele tiden lese vinden. Det virket som de kraftige kastene var høyere opp enn den generelle vinden, for først beveget vindexen seg, så kom kastet og deretter krusningene i sjøen. Hver gang jeg så vindexen bevege seg mot vest måtte jeg loffe for å holde båte nogenlunde oppe. Det gikk veldig bra etter hvert; nok en nyttig erfaring. Vi kom fram til havna vår klokka 1800 som planlagt, pakket sammen seilene og takket båten for turen.

Edit: Jeg har fått tilsendt vindmålinger fra Met.no som viser vindstyrken målt ved 27500-Færder og 29950-Svenner fyr denne dag...

Færder:
27500 kl 14:...10,6m/s
27500 kl 15:...11,8m/s
27500 kl 16:...13,2m/s
27500 kl 17:...12,2m/s
27500 kl 18:...11,7m/s
27500 kl 19:.....9,8m/s

Svenner:
29950 kl 14:.....8,7m/s
29950 kl 15:...11,0m/s
29950 kl 16:...10,3m/s
29950 kl 17:...11,1m/s
29950 kl 18:.....7,3m/s
29950 kl 19:.....9,1m/s

Jeg har tenkt feil...

I "Vil ut å seile!" nedenfor antar jeg at vinden kommer fra nordøst, men skriver norvest. Det er riktig som jeg skriver, men feil som jeg tenker...

Det blir nok heller omtrent sånn: Skarp slør retning Filtvedt og lens
mot moss. Rom slør til syd for Bastøy og kryss tilbake til Horten.
Ferden er planlagt å vare fra kl 1400 til 1800.

Skal prøve å få ordna ristroppene så de er klare til turen.

Vil ut å seile!

Satser på å ta meg fri de siste timene på fredag 27/10. Har såpass mye
overtid at det bør la seg gjøre. Det er meldt ca 11C, delvis skyet og
frisk bris fra nordvest. Vindstyrken har blitt oppjustert fra laber bris
siden i går, så jeg følger med på utviklingen. Det er meldt sterk storm
i skagerak, så vi kank få springflo og fine dønninger.

Antatt rute blir lens sørover vest for Bastøya, slør østover retn.
Østfold/Moss syd til dønningene blir store nok for deretter å krysse
nordover retn. Gullholmen og sløre tilbake til Horten. Beregnet tid: 4
timer (?). Vi bør være i havn innen kl. 18.00. Hvis vindstyrken
oppjusteres ytterligere vil jeg vurdere en annen rute, men får uansett
se det an til fredag. Håper på fint vær, og gleder meg!

Seilas 22. oktober

Vi hadde regnet med at denne dagen skulle regne bort, men i 12-tiden tordnet det, så det måtte være et høytrykk på vei inn. Det var meldt opphold i morgen, så kanskje værmeldinga tok feil, og at det skulle bli opphold i dag? Vi ble enige om å vente til klokka ett for å se hvordan været utviklet seg, og ca 12.30 begynte det å lysne i sør og klokka 13 var det opphold. Det var omtrent vindstille, men DMI Ocean Forecast meldte laber bris fra ca klokka 14. Da vi kom til båten begynte det å regne litt igjen, og vi satt oss inn for å se an været. Vi kom til å tenke på at nå var en fin situasjon for å ta med katten, og se hvordan hun ville finne seg til rette i båten. Jeg kjørte hjem og henta katten, og slapp henne så løs i båten så hun kunne snuse litt. Det var tydligvis veldig spennede, men for en innekatt var det nok også ganske skummelt. Ca 13.30 stoppet regnet igjen, og det klarnet opp. Sola skinte og det ble kjempefint vær. Vinden hadde fremdeles ikke våknet, men vi fikk nå kjøre en tur for motor. Vi kjørte nordover. Ganske nøyaktig klokka 14 begynte sjøen å kruse seg. Vi heiste seilene. Storseil og fokk. Vinden kom fra sør-sørøst, så vi krysset i retning Gullholmen. Det var forresten flere seilbåter ute i dag. Da vi nærmet oss Gullholmen ble bølgene større. Vi trodde først de kom fra cruiseskipene og bastøfergene som trafikkerer her, men det viste seg å være dønninger fra Skagerak. Der har det blåst ganske kraftig i dag, og det er denne vinden som kom inn i fjorden nå. Vindstyrken var nok nå omkring 3-4 m/s og stigende. Vi slo mot sør/Bastøya fra Gullholmen, og et kvarter senere var nok vindstyrken 6-7m/s. Tipper vi gjorte rundt 5 knop. Dønningene var omlag 8-10 meter lange, men de nådde nok ikke fullt metern i høyde. Nå var det herlig - skikkelig hengekøyefølelse. Da vi nærmet oss Bastøya kom vi litt i le for dønningene, og vi fant fram kameraet. Bildene vises nedenfor. Her har vi bra vind, men lite bølger. Skulle gjerne seilt lengre, men klokka var om trent 17, så vi måtte vende hjemover. Vi trenkte ikke slå, men bare falt av til vi fikk vinden i ryggen. Nå virket vinden veldig svak fordi vi kom litt i le av Bastøya. Likevel gjorde vi nok ca 3-4 knop på rom slør. Forsøk på slør ga merkbart bedre fart, kanskje 4-5 knop, men rom slør, eller kurs 330 var dit vi skulle. Vi holdt kursen helt til innkjøringa, dreide bi og tok ned seilene. I dagslys uten bølger var det nå lett å ta ned seilene.

Det er ganske stor fartsforskjell på fokk og genua. Fokka er mye lettere å både heise og ta ned, men genuaen gir hvertfall en knop ekstra - kanskje mer.

Det var en gøyal tur, og vi seilte så sjøen innimellom kom over ripa. Ved å slakke på storseilet rettet båten seg litt, men den beholdt farten. Det er altså ikke noe å tjene på å ligge så skrått, men det er gøy!

Bilder fra seilas 22. oktober

Bilder fra seilas fredag 20. oktober

Seiltur fredag 20. oktober

I går, fredag...sjekket værmeldingen, og den sa at det ville bli regn både lørdag og søndag. Fredag var eneste tørre sjanse for en tur på sjøen. Skyndte meg hjem fra jobb i fire-tiden, og ca klokka fem var vi i båten. Forlot havne, og heiste Genua og storseil. Kursen var møt Bastø. Det var ubetydlige bølger. Vi bestemte sammen at vi skulle seile rundt Bastø. Øya er mye større i virkeligheten enn på kartet, men det var vi jo klar over...

Vinden kom til å begynne med fra øst, antar ca 3-4m/s, og vi la kursen langs vestsiden av Bastøya. Vi har ikke seilt der før, så det morsomt å se Bastøy fra litt annen vinkel. På sydenden av øye er det litt grumsete farvann, og det ligger to små øyer sørvest for øya som vi måtte seile vestenom. Dette ville ta lengre tid enn planlagt så vi valgte istedet å snu, og satte kursen hjemover. Fordi vi til nå hadde vært i le for vinden, mistet vi masse fart og tid.

Vi burde studert kartet bedre i forveien, og valg en kurs lengre ute i fjorden. Dette ville kollidert med ønske om å se mer av øya, men det ville nok ikke vært andre muligheter om vi skulle rukket rundt.

På hjemturen begynte det å blåse opp litt, kanskje 5-6m/s, bølgene var vel no omkring halvmetern og båten fikk fin helning på kan tenke meg ca 20 grader og det gikk radig fort og stødig. Vinden hadde også dreien litt nå, så den kom fra nord-øst. Vi hadde et slag mot styrbord utenfor havneanlegget til horten seilforening, og deretter holdt vi kursen helt til nordenden av Bastø. kryss til babord, og håpet vi var langt nok ute til at vi kunne holde kursen hele veien hjem.

Det begynte å mørkne, og desverre har vi for tiden ikke lanterner ombord. Ikke så ille denne kvelden egentelig, da vi var omtrent eneste båten utpå bortsett fra bastøfergene og en fisker i jolle. Det ble fort mørkt, og vi måtte imdlertid krysse kursen til bastøgergene for å komme hjem. Det var litt spennede hvordan vi ville klare det, når vi er nesten usynlige i sjøen. -Men vi hadde god fart, Fosen (bastøferga) lå til kai og spiste biler. Vi satset og holdt så god fart vi kunne. Det gikk veldig bra, men hele situasjonen burde vært unngått. Det er ikke bra, men vi hadde ikk enoe valg.Vi kunne nok holdt kursen vår helt hjem, men vi kom litt i nærmeste laget av piren bak gamle Norsk Stål, så vi slo. Jeg føler ikke at vi har erfaring nok til å passere denne i mørket med margin på 10, maks 20 meter. Det blåste jo bra, og jeg kan ha beregnet feil i mørket... Vi slo, og hold kurs mot øst-nordøst i kanskje 3-4-5 minutter. Det var nok før vi slo igjen. vi skulle jo bare utenom piren. Utenfor innkjøringa til brygga vår tok vi ned seilene. Det var mørkt og masse vind. Vi startet motoren, og Yeni styrte så godt hun kunne mot vinden. Det var vanskelig i mørket, så vi trenger mer trening på dette. Bl.a. må jeg lære meg alle tauene så godt at jeg vet hvilket tau som gjør hva i blinde. Må finne en huskeregel på dette. Denne gangen hadde jeg tatt med lommelykt. Heldigvis tenkte jeg før vi dro at vi kanskje kunne få bruk for den.

Det kan være litt av et sirkus å få ned seilene i mørket samtidig som det blåser og gynger. Vi fikk lagt til i bryggeanlegget og pakket seilene, og klokka var blitt åtte. Vi begynner å få ide minste litt erfaring med nattseilas også.

Bildene fra salgsannonsen september 2006

Mastelære for X-79

(Kopi av epost fra tidligere eier av båten)

Jeg kan anbefale deg å kjøpe boken "Seil og riggtrim", tror
det er en som heter Dedekam (eller noe sånt) som har skrevet den. Det er en utrolig tørr bok, men den tar for seg prinsippene rundt trimming av seil og mast. Boken er veldig konkret og har fine tegninger. Hvis du tar deg tid til å lese den, litt om gangen, så lærer du mye. Du får sikkert kjøpt den hos Skaane.

Litt mastelære: Det fins i utgangspunktet to typer master.
1. Mastheadrigg
2. Brøkdelsrigg

1. Mastheadrigg: Forstaget går helt opp i toppen av masten og møter akterstaget. Storseilet på disse båtene er gjerne små, mens genoaen er stor og er "motoren" under seil. Mastheadrigger har gjerne et babystag som sitter et stykke opp på masten og går ned på dekk foran masten. Dette staget skal hindre "pumping" i mye vind. Pumping vil si at masten beveger seg i lengderetningen fra innfestingen til toppen (den bøyer seg og retter seg ut, bøyer seg og retter seg ut etc). Dette fører til dårligere seilegenskaper og kan forårsake at masten knekker. Babystag eller lensetakler forhindrer slik pumping. Noen mastheadriggeiere monterer lensetakler som de bruker i mye vind nettopp for å forhindre mastebrudd/pumping.

2. Brøkdelsrigg. X-79 har brøkdelsrigg. Det vil si at forstaget går en viss brøkdel opp på masten, vanligvis er det 7/8 deler, derfor sier mange syvåttendedelsrigg. På disse båtene er storseilet selve "motoren", mens genoaen er mye mindre. På grunn av alle kreftene i riggen, må disse båtene ha lensetakler og checkstag. På nyere båter har man kuttet ut lensetaklene og satt på vinklede salinger. Dette fungerer greit på master som er stive. Masten på X-79 er ikke stiv, så vinklede salinger ville ikke fungert opptimalt på denne båten. På større båter med lensetakler så sitter checkstaget fast i lensetaklene, slik at når du strammer lensetaklene, så strammer du også checkstaget. Checkstaget sitter fast i masten lenger ned enn lensetaklene. Når mange snakker om lensetakler, så tenker de også på checkstagene, derfor kan det fort bli litt forvirring om hva som faktisk menes. I klassereglene til X-79 så er det av en eller annen grunn ikke lov å ha checkstagene festet i lensetaklene, så derfor kommer de aller fleste (alle?) X-79 med løse checkstag som ofte er festet i genoaskinnen på dekk. Hvis checkstaget er festet i lensetaklene, så vil den være i veien når du rever og du må fortsette å stramme/løsne lensetaklene når du skal slå. Siden checkstagene ikke sitter i lensetaklene, så kan du slå uten å tenke på lensetaklene, vel å merke hvis du har TO rev i storseilet. Har du bare et rev, så må du stramme/løsne lensetaklene. Det som er viktig å tenke på når du har to rev i storseilet er at du har gjort om masten til en mastheadrigg. Som jeg skrev over, så har mastheadriggen et babystag som skal hindre pumping i mye vind. X-79 har ikke babystag, så det er stor fare for pumping. Dette kan du løse enkelt ved å bruke checkstaget. Checkstaget vil da virke som en lensetakkel og hindre pumping. Begge kan godt være stramme, men pass på at de ikke står for nærme masten. I veldig mye vind så bør de flyttes bakover og strammes som bare f....... Akterstaget har ikke så mye å si, men det bør ikke være helt løst da det vil forsterke eventuell pumping. Stramming av akterstaget har ingen ting å si for seiltrimming når du har revet. Derimot må du stramme lensetaklene masse, og de vil da fungere som "akterstag". Viktig for deg å vite at lensetaklene er flyttet inn mot midten av båten da dette har noe å si for kreftene som virker på masten. Normalt sitter lensetaklene ut på siden av båten og man får en kraftkomponent på tvers av fartsretningen, som du ikke har på din båt. Hva som er best strides de lærde om. Når det gjelder trimming av et revet storseil, så kan du IKKE bruke cunningham eller bomuthal. Disse tauen ligger jo under mange meter med seil...... Skal du trimme et revet storseil, så må du bruke revelinen, fallet, storseilskjøtet og storseilløygangen.

Håper dette forklarer noe. Trimming av mast er komplisert og det fins
like mange meninger som det fins seilere!!!

Hilsen Hilde

Tips til mastetrimming av X-79

(Kopi av epost fra tidligere eier av båten)

Hej,
angående rigtrim ny som gammel mast skal den være "spændt op til lir". Topvanter skal spændes til du ikke tør mere, eller til skruetrækkeren brækker. Undervanter skal stå en anelse løsere. denne justering ses ved, at toppen af masten først må falde ud ved ca. 8 m/s.

Mellemvanter skal stå så løse, at du med 2 fingre kan trykke toppen af terminalen ud til topvantet. Deres formål er kun at støtte. Forstaget skal have en sådan længde, at masten står helt tilbage i hullet, så der fås mest mulig mastehældning. Hvis du bruger gammel mast (dråbeprofil) skal du være opmærksom på, at
den kun skal spændes til lige før den esser op langs hulkeehlen.

Hilsen Kim...

Fakta om X79

Tekniske data
L.o.a.:......7,97 m
L.v.l.:......6,40 m
Bredde.:.....2,89 m
Dypgående:...1,33 m
LYS-tall:....1.14
Vekt:........1.345 kg
Kjølvekt:....670 kg


Seilareal
Fokk:........13,4m2
Genua1:......19,5m2
Storseil:....20,3m2
Spinnaker:...54,0m2

Ting vi har kjøpt til båten

6m sikkerhetsline, enkel sikkerhetskrok men strikk, lanterner - en rødgrønn og en akterlanterne. Ingen ting av dette er montert. Båten har fra før rundtlysende topplanterne for selbåter, men denne virker ikke. Trolig har pæra gått, men jeg oppdaget at det er litt kronglete å skifte pærer i mastetoppen, så for enkelhets skyld vil jeg montere nye i dekkshøyde.


Vi har i tillegg kjøpt ny Ronstan rorkultforlenger. Brukte denne på seilasen i dag, og den lå utmerket i hendene. Det gjorde forøverig den som fulgte med båten også, men endekula var sprukket så jeg tror kula kunne falle av.


Vi har til nå handlet hos Skaane Marine i Horten. Her har vi fått veldig god servis, og de har et overraskende utvalg av ting og tang til seilbåt. Bl.a. sikkert 10-12 forskjellige rorkultforlengere å velge mellom. Jeg kjøpte forresten en forlenger på fredag som ble montert lørdag. Denne var for lang, så rorkulten kunne ikke vippes opp uten att forlengeren hang og slang. Stakk så innom butikken på lørdag og fikk låne med meg en kortere som jeg skal bytte mot den første jeg kjøpte.

Herlig dag på sjøen

Det er søndag, og andre dagen i helgen...
Vi legger utpå i 14-tiden, med kurs bastøya. Det blåser litt jevnere i dag enn i går, men vi opplever likevel noen helt vindstille perioder. Det er relativt mange båter utpå, hvertfall etter årstid å dømme.


Vi har heist storseil og genoa1 og jeg tipper vi krysser i ca 3-4 knop, men vi har litt mer fart i kastene. Turen går mot Bastøya, med tanke på å seile rundt denne, men å havne i le for vinden på sydsiden friste ikke så vi krysser videre mot Moss.


Vinden blåser litt fra alle kanter i dag. Faktisk krysset vi hele turen fra Horten - Bastøya fyr - Moss (Gullhomen fyr) - Horten.


Det var litt kaldt i dag selv um vi var godt kledd, men ikke verre enn at vi hadde en flott tur. Vi fikk trent litt på å bruke lensetaklene ved bauting, og vi forsøkte en medvindsseilas - men så fort vi snudde ryggen mot vinden ble det vindstille...


Vi var hjemme igjen ved 16-tiden. Ca 2 timers seilas i dag også, og det er bare herlig å være på sjøen. Antar vindstyrken i dag varierte mellom 0 og 4 sekundmeter.

Et bilde fra søndag 8. oktober

Nyter sola, sjøen og båten...

Vindstille

Vel, det er lørdag og hadde bestemt oss for å på vannet uansett - bortsett fra hvis det regner, da. Vi var litt i tvil, for det var knapt tegn til vind denne dagen. Formiddagen var dessuten innhyllet i tåke, så klokka var blitt 14 innen vi befant oss i båten.


Vi kjørte litt ut på sjøen, det var fremdeles litt tåke, men ikke så mye sikten var dårlig. Denne gangen heiset vi storseilet så stort det var, og vi hadde dessuten byttet fokk med genoa1. Noe måtte jo vinden ha å gripe tak i.


Vi lå en stund å dreiv i sjøen, men med ett det kom et vindpust på ca 1 sekundmeter skjøt båten fart. Vi merket at det skulle veldig lite vind til for å få fart på båten. Tipper vi gjorde ca 1 knop på kryss. Vindpustene varte desverre ikke lenge.


Vi seilte i rening Moss, men da vi kom til bastøya var det totalt vindstille igjen. Vi snudde, og satte kursen hjemover. Vi fikk såvidt oppleve et vindpust til før det ble helt stille igjen. Da pakket vi sammen seilene, startet motoren og kjørte hjem.
Hele turen varte ca to timer.

Første tur uten mentor

Som kort fortalt i forrige post, var vi ute denne søndagen. Planen  var å trene på å legge til ved brygger og kjøre litt for motor for å bli kjent med båten, men vinden og været overtalte oss til å heise seil. Vi heiste fokka, og seilte nordover fra Fyllinga i Horten. Vi hadde nordavind, og på omtrentlig breddegrad med innkjøringa til Indrehavn forsøkte vi vår første kryss. Det ble litt kaotisk, men etter en kuvending fant vi kursen retning Løvøya. Etter et kvarters tid heiste vi storseilet. Det var festet på to rev, og det passet bra for trening. Da slapp vi å konsentrere oss om lensetaklene, og kunne istenden fokusre på det elemntære ved bauting. Vinden var nok ca 4 sekundmeter, altså akkurat passe.


Vi dreide kursen sør-øst, men medvindsseilas er noe jeg har lite trening i fra før, så vi virket nok ekstra klossete nå. Vi ble forbikjørt av en Maxi87...


Likevel, vi hadde det kjempegøy, og tok oss litt tid til å gjøre oss bedre kjent med tauverket. Hvilket tau gjør hva, og hvilket tua går hvor?


Etter et par timer og noen jibber og bauter satte vi kursen hjemover. Vi kjørte forsiktig inn i havna, og la til på antageligvis årets mest klossete måte. Vi var kjempefornøyde med denne turen, og gledet oss til neste tur.


Dette var forresten en varm og solrik dag. Ca 15 grader og helt herlig på sjøen. Oktober var snill med oss i dag!

Hjemtur med ny båt

På lørdag 7. okt. henta konemor og jeg den nye båten vår. Vi har kjøpt en X-79 seilbåt, og seilteden hjem sammen med selger. Dette ble en tur med mange; og ikke minst blandede opplevelser. Vitok med oss kart, seiltøy, vester og proviant.


Båten skulle seiles fra Oslo til Horten, og i følge værmeldinga var det meldt 4m/s i indre Oslofjord og 12m/s ved kysten. I havna i Oslo/Killingen var det så svak vind at vi var redd det ikke var nok til å seile båten hjem, men vi valgte å prøve.


Klokka var nå 11.00, vi heiste seilene, og rundet en odde fra Bygdøy mot det åpne strekket innerst i fjorden, og helt fra ingenting overrasket vinden med, for meg uten erfaring, sterke kast. Jeg reagerte feil, og båten nærmest broachet. Igjen var jeg rådløs, og jeg gjorde feil og snudde båten med vinden, bommen kom farende over hodene våre. Selgeren fikk slakket storseilet, og båten rettet seg opp - men bølgene var allerede rundt metern... Konemor som hadde sin første tur i båt var skrekkslagen og livredd.


Vi forsøkte å reve båten, men det var veldig vanskelig i den sterke vinden. Samtidig løsnet en knute på forseilet og det hang å blafret! Jeg balanserte ut på fordekket å festet forseilet med en ny pålestikk samtidig som selger tok ned stor seilet helt. Vi forsøkte å seil for bare fokk, men vinden var veldig ustabil og kom fra flere retninger. Samme gjorde bølgene, så det var ikke serlig behagelig.


Etter en halvtime for fokk, firte vi den og gikk for motor til vi kom i le for vinden. Og når vi endelig kom i le, møtte vi en mørk vegg. Med den kom ny vind og et heftig regnvær! Det gikk heldigvis fort over.



På nytt heiste vi seilene, og hadde fin tur helt til Filtvet. Klokke var blitt 19.30, og ikke bare var det nå blitt mørkt, men det regnte og blåste katter og hunder. Bølgene var blitt 1 til 1,5 meter, og vannet fosset over dekket når baugen stupte inn i de største bølgene. Det var nesten umulig å bevege seg i båten, og det var utrolig vanskelig å lese kart når båten er så urolig. Konemor var livredd, sjøsprøyten sto, men båten var likevel overraskende tørr. Selv om vi krysset var det sjelden vi fikk sjøsprøyten i ansiktet. Vi så bare de nærmeste bølgen som kom mot oss og styrte så godt vi kunne etter fyrlyktene. Det var utrolig spennende.


Etter hvert roet været seg, og det sluttet å regne. Det klarnet, og en kjempestor måne lyste opp sjøen så godt den kunne. Det var ikke nok til å se staker, men det var vakkert. Vi nærmet oss etterhvert Horten, og vinden hadde løynet såpass at vi valgte å gå for motor. Det var vanskelig å finne innkjøringa til havna hvor båten skulle ligge, men det gikk bra. Vi fortøyde båten klokka 23.00. Da var vi våte og kalde, og glade for å være hjemme.


Konemor hadde mareritt om båtturen hele natten, og sverget på å aldri mer ut å seile. Jeg fikk henne med til båten dagen etter likevel. Vi skulle kjøre for motor og trene på å legge til, men vinden var svak og vi valgte i stedet å heise fokk for å prøve å seile selv. Det gikk bra... sakte, men bra. Etter en times tid heiste vi også storseilet - med to rev, og båten skjøt fart. Vi hadde det kjempefint på vannet da, men siden vi ikke fikk spist på hele gårsdagen ble vi fort sultne og satte kursen hjem. Hun overvant skrekken, og vi begge to gleder oss til neste tur - og ikke minst til mange turer neste sommer!


Det var en utrolig lærerik helg!