onsdag, august 12, 2009

Tirsdagsregatta, Åsgårdstrand (11. august)

Hvem: Yeni, meg og en fra seilforeninga
Vind: 2-15 m/s
Tid seilt: Ca 1,5 timer
Snittfart: -
Maksfart: 7,5 knop
Antall båter: 5-6
Resultat: DNF


Etter en alt for rask oversikt over trimmelinene kjørte vi ut til startfeltet. Vi antok at vi hadde ca 15 min til startsignalt, og heiste spinnaker for å få et lynkurs i hvilket tau som gjør hva. Det ble egentelig bare stress, og etter få minutter var ganske langt unna startfeltet. Det blåste ca 4m/s, og det var meldt 4-5. fin seilevind for Kosmix. Vi pakket spinnakeren og satte kurs mot startlinja. Vi hørte flere signaler, og da vi var like i nærheten gikk starten. Vi kom noe sent til startstreken, men ikke værre enn at vi var nest sist ut og vi rundet startbøya med fin kurs mot Småskjær. Båten bak var en Bavaria 36, men vi seilte fortere denne gangen.

Løypa var start ved seilerhavna, babord runding Småskjær, styrbord runding grønn stake sør for Bastøya, styrbord runding rød stake ved Slagentangen og tilbake til seilerhavna.

Vi fikk god fart i båten, babord halser og rundet tett på Småskjær. På babord halser med rom slør/lens mot grønn stake. God fart i båten og vi passerte en Maxi 909(?) og en Albin Nova. Her var vi flinke, og det er ikke tvil om at mer vekt på ripa båten gir mer fart. Vi lenset inn mot rundingen av grønn stake ved Bastøya. Vi jibbet til styrbord halser før runding. Hadde ikke noe valg her, og vi rundet så nær staken at vi måtte tregge bommen inn for at den ikke skulle treffe staken. Vi rundet med ca 50cm klaring og ny kurts var kryss med stikk i skjøtet mot Slagentangen. Vi krysset i ca 6 knop og dro fra Maxi'en og Albin'en. Novaen tok nå et strategisk valg som jeg har sett den gjøre før. Vellykket. Alle båtene bortsett fra Novaen seilte på babord halser mot neste merke, og igjen oppnår Novaen forbløffende resultat på sitt banevalg og kommer til merket før oss. Jeg skal følge dette eksempelet neste gang. Vi slo et par ekstra ganger mot merket for ikke å stå så langt ut, og rundet bøya med ca en meter klaring. Perfekt. Ca 4m/s og skarp slør i overkant av 7 knop (topp 7,5 knop), men det varte ikke lenge før det stilnet mot 2-3 m/s og ca 4 knop fart. Ei mørk sky full av regn var på vei mot oss. Det var ei lite sky, men det regnte så tett at vi ikke kunne se gjennom det. Vi håpte den skulle gi oss litt mer vind og det gjorde den, men ikke sånn vi hadde tenkt.

Jeg så båten foran oss i feltet få knock down, og vi skyndte oss å flate seilene. Da vi ikke var helt samkjørte med hva vi skal gjøre kom vi til å slippe fallet på storseilet så det ikke kunne flates, og i forvirringen -ja, for det blåste plutselig ganske godt ogbåten dreiv over på ny hals med bakk fokk. Det regnte vannrett. Masse. Jeg fikk løsnet lensetakkel før vi ble slått over ende, men skjøtet var så stramt som det lar seg gjøre. Vi drev sidelengs med cocpitkarmen under vann, og følgelig fosset vannet inn i cocpit. Jeg stod på ryggstøtta til cocpit, og da var skoa under vann.

Her burde vi skalket nedgangen til kabin, for sjøvannet stod til like over kanten av luka og kom inn i båten. Heldigvis ikke så mye, for jeg fikk ganske raskt løsnet storseilskjøte. Halve bommen forsvant ned i sjøen et øyeblikk før båten rettet seg opp. Vi fikk rullet inn forseilet, men storseilet som var slakk i fallet kunne vi ikke enda kontrollere. Vinden fikk likevel tak i storseilet go førte oss i kollisjonskurs med en slepebåt som var på vei mot Slagentangen. Jeg visste ikke annet råd enn å vifte med armene med det internasjonale hjelpesignalet. Slepebåten så signalet, og kjørte opp på siden av oss og sjekket om vi hadde behov for hjlp, men nå var vi ikke lenger på kollisjonskurs - så ok signal. Slepebåten kjørte videre, og vi fikk orden på seila.

Vinden roet seg, og vi seilte for bare storseil. Vi gjorde klar til å trekke ut fokka, men da så vi igjen båten foran oss få knock down. Denne gangenn var vi raske til å få ned storseilet. Det var vel tatt ned og surret i løpet av 1,5 minutter - og der var vinden igjen. Vi lå og dreiv og ventet på at vinden skulle gi seg.

Vindkula varte bare noen få minutter -så ble det vindstille. Vi hadde imidlertid fått nok, startet motor og kjørte til havn. Fikk høre etterpå fra Novaen at det hadde blåst 15m/s.

Disse to vindkulene var både spennende og nyttige opplevelser. Her var det mye å lære!

Ingen kommentarer: