Vinden var østlig, men skulle dreie mot vest i løpet av kvelden og nordlig neste dag (mandag). Det var forøverig meldt vind fra de fleste kanter på mandag. I dag skulle vindstyrken være 4m/s på formiddagen, 6m/s på ettermiddagen og 4 igjen til kvelden.
Vi hadde bestemt oss for Klokkerbukta, en fin plass som ligger nord for Engelsviken og nord-øst for Rauer. Etterhvert som vi nærmet oss Rauer kom dønningene fra gårdsdagens vinder, og var ca 1-1,5m høye med en og annen nærmere 2m. Vi hadde til å begynne med fint driv gjennom bølgene. 
Vi møtte en X-37 som seilte unormalt fort bare forseil, men daden kom bak oss hørte vi motoren. Skuffende. Vi passerte en J/109 som seilte kun for revet storseil, men den rullet ut forseilet like etter at vi var forbi. Tanken slo meg at det var da voldsomt så forberedt de var da - det var jo ikke meldt mer enn 6m/s... Tror i ettertid at de hadde fått med seg noe på værmeldingen vi ikke fikk med oss.
Et par nautiske vest for nordspissen av Rauer valgte vi å seile rundt sydspissen av Rauer og tilbake til Klokkerbukta via østsiden av øya. Været var fint, bølgene fine men ca en nautisk mil senere stilnet vinden, og vi ble liggende å drive. Det var akkurat nok vind til at båten var retningsstabil. Det ubehagelige er å høre på behandlinge seilene får når båten kaster på seg i bølgene uten vind. Hadde båten vært utstyrt med innenbords hadde vi tatt ned seilene, men vi måtte finne på noe annet. Yeni sto på dekk og holdt bommen, men når båten ruller fritt er det ikke så morsomt. Jeg ville ha henne tilbake i cocpit, men hun insisterte på å holde bommen. Jeg ble litt sint der vi lå å hørte på at seilene fikk gjennomgå, så jeg tilkalte de høyere makter og krevde vind - og som fra intet blåste det opp fra sør! Vanskelig å bedømme vindstyrken, men 10m/s er ikke umulig. Det tok knapt 3 minutter før alle dønningene frådet. Vi avblåste å seile rundt Rauer, men det var ikke på grunn av kraftig vind, men vi fryktet at det skulle stilne helt igjen. Vi sløret istedet inn nord for Rauer i 7-7,5 knop for bare fokka. Storseilet stod ca 90 grader på båten, så det fikk ikke vinden tak i. Det blafret, men ikke på langt nær så ille som da vi lå og dreiv. En eldre seilbåt som kom bak oss kastet på seg i bølgene. Noen ganger så vi bugen løftet seg nærere 45 grader opp av bølgene, noen ganger så vi bare masta. 
Helt til den i et vindkast la seg over, da gikk den mot vinden og tappet kreftene av genoaen. Etter dette så vi ikke mer til den - vi måtte konsentrere oss om oss selv. Med godt driv for kun fokka hadde vi det fint, og båten var stabil selv om bølgen kom rett inn fra siden. På de største bølgene falt vi litt av, og kom oss fint inn bak Rauer uten noen ubehagelige opplevelser, og her ventet vi å finne le for vinden. Det fant vi ikke. Det blåste like mye her, men bølgene var ikke store. Pakket sammen seilene og kjørte til Klokkerbukta. La oss på svai på samme sted som da vi var her sist. skulle gjerne godt i land, men det blåste for mye til det. I stedet lagde vi mat i båten og ventet på at vinden skulle gi seg.I Klokkerbukta var det alt annet enn vindstille. Vinden som kom fra sør dreide rundt Rauer og kom rett inn i bukta, men ankeret satt godt. Noe som gjorde det litt ubehagelig å ligge på svai der var diverse båter som drev med vannleker. Såvidt jeg skjønner så er det 5-knops grense der, men en 22-fots båt i 20 knop med badering på slep holdt på hele ettermiddagen. Vi ble bare plaget av det akkurat mens vi lagde mat. Ellers var det bare gøy å se på.
Vinden som skulle gi seg, gjorde ikke det. Vi heiste etterhvert ankeret for å finne et roligere sted. Prøvde å gå til land, men da det for tiden er ekstremt høyvann i fjorden tok vi ikke sjansen. Ville ikke våkne på grunn neste dag. Vi kjørte til helt innerst i bukta. Der var det stille, men vi kunne se bunnen. På kartet stod det en meter, men vi gikk klar. Loddet dybden til ca 1,5 meter, så vi tok ikke sjansen på å ligge der. Istedet kjørte vi tilbake til der vi lå først, men litt lenger inn mot campingplassen. Der sier kartet at det er 5 meter. Vi la ut hele ankerlina for å få så liten vinkel som mulig på bunnen. Loddet til ca 5m, så her var det greit. Ei eldre fiskeskøyte lå like bak oss, og jeg trodde vi kom til å drive inn i denne. Sjekket flere ganger, men det så ut som vi hadde godt feste. Det blåste 6-8m/s rett inn i bukta og rett mot oss. Mer i kastene. Klarer et 7,5 kg anker med 2m kjetteing dette? Jepp. Ikke noe problem. Vi våknet på samme stedet neste dag, og nå hadde vinden stilnet og det var knallblå himmel.Spiste frokost i sola, og etterpå heiste vi seilene. Da var klokka blitt ca 11.30, og fra Rauer og inn i bukta var det nå god vind. Vi krysset ut derfra i 5-6 knop, men utenfor Rauer var det stille. Vi seilte slør/skarp slør i ca 3,5-4,5 knop, og etter hvert lens. Da tok vi ned forseilet for at det ikke skulle slå frem og til bake. Holdt fremdeles ca 3,5-4,5 knop for kun storseil og det var helt greit. Tenkte lite på seiling, men mer på å nyte været. En og annen sky, men stort sett sol. Kunne se at det regnet omtrent over Skoppum. Da vi nærmet oss Slagentangen blåste det litt mer, og vi sløret i ca 6-6,5 knop på bare storseilet. Vi var inne på brygga i 16.30-tiden. Litt skuffet over ikke å ha kommet i land, men det hadde likevel vært en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar