Tåketur mandag 23. april

Hvem: Kristian og meg
Tid ut - tilbake: Kl. 18.30 - 20.45
Vind: 3-4 m/s fra sør
Vær: Tykk tåke og ca 10C
Bølger: ca 0,2 - 0,5m
Seilføring: Fokk og storseil
Oppgavefordeling: Kristian på forseilet, jeg på storseil og ror

Tåke, og mer tåke
Det var ikke mulig å se Bastøya fra brygga i Åsgårdstrand gjennom tåka, men det var mulig å se til Slagentangen. Det klarnet litt mot vest på toppen av Åsgårdstrand, men vinden kom fra sør og en tykk tåkebank var på vei nordover. Ca 17.45 var tåkebanken utenfor Slagentangen. Det var ønske, men ikke håp om at det skulle klarne, og jeg var i tvil om vi skulle seile eller avbryte.

Jeg gikk over diverse fester i båten mens jeg ventet på Kristian, og det meste trengte å strammes litt. Da Kristian kom, var tåka blitt tykkere, og vi vurderte sammen om vi skulle utpå eller ikke. Planen var å prøve spinnakeren i dag, men det var hvertfall ikke aktuelt.

Vi bestemte oss for å seile en liten tur
Samtidig som vi la ut fra brygga var det jollertrening der. Vi kjørte for motor til vi var utenfor treningsområdet, og nå vi heiste seilene var klokka 18.30. Vi satte kurs utover i fjorden, retning Mefjordbåen. GPS-en virket ikke i dag. Sansynligvis er batterispenningen i båten blitt noe lav, og GPS-en er trolig følsom for dette. Sjekket kompasset så vi kunne holde motsatt kurs når vi skulle hjem igjen. Vi så bare sjø og tåke, og sikten var 50-100 meter. Kompasset skjønte vi det ville bli vanskelig å styre etter, da det dreide veldig tregt og viste kurs 0 grader i retning Mefjordbåen.

Land i sikte
Klokka 19.05 snudde vi ca 180 grader for å seile tilbake til brygga, og etter 10 minutter seiling dukket de samme jollene opp igjen. Nå var vi virkelig forvirret! Hadde vi seilt i ring? Kan jo ikke ha vært mulig, for vi hadde hele tiden vinden fra styrbord og bølgene på skrå forfra når vi seilte utover, og motsatt tilbake. Da vi kom nærmere jollene så vi brygga i bakgrunn. Trodde vi. Det lignet hvertfall, da den bestod av mange steiner. Vi tok ned storseilet og nærmet oss for bare fokka, men vi finner ikke innkjøringa. Da ser Kristian et skilt: Steinbrygga båthavn. Nå var vi enda mer forvirret, men vi visste hvertfall hvor vi var. Vi hadde seilt i tre kvarter på innsiden av Bastøya uten å se land!

Med vind fra sød-sørøst kunne vi ikke seile på samme hals tilbake. Vi seilte der ut fra land i noen minutter, slo, og seilte til vi så land igjen. Dette gjentok vi 10-15 ganger til vi var i Åsgårdstrand. Steiner langs land så ut som båter, moloene var vanskelig å se enden på, og plutselig dukket det en fiskebåt ut fra tåka.

Da vi var tilbake i Åsgårdstrand var klokka 20.15. Vi tok ned storseilet, og ville prøve å legge til for bare fokk. Vi måtte da krysse inn til brygga, men avdriften ble for stor så vi startet motoren likevel.

Spennende tur, lite å se, mye å lære.