Bastøya rundt, alenetur, lørdag 12. juli

Hvem: Meg
Distanse: ca 11(?) nautiske
Snittfart: 5,4 knop
Tid: 1 time 55 minutter
Maksfart: 9,0 knop
Vind: S/SV 7-11 m/s
Bølgehøyde: ca 1-4 fot

Jeg ville trene på å seile med mer seil i mye vind, og tok ut bare et rev i stedet for to som jeg normalt ville gjort i denne vinden. Da jeg kjørte ut fra havna ble jeg møtt av en IMX45 med to rev i seilene. Den krysset sørover, og krenget 30-40 grader i kastene. Jeg burde vel tatt hintet, men antok at skipperen på IMX-en hadde vært uoppmerksom. Derfor krengingen.

Med et rev i seilet holdt jeg ca 6,5 knop østover. Hadde egentelig tenkt å runde Mefjordbåen før jeg rundet Bastøya, men da jeg kom utenfor Slagen og strammet seilene for kryss mistet roret grepet i bølgene, og følgelig ble det arbeidssomt å holde kontroll på båten. Jeg forandret planene, og falt av til nord-øst. Det ble rom slør. Akkurat nok til å fokka sto, men så dukket det opp et lasteskip. Jeg peilet og peilet, og det så ut som jeg ville pasasere bak den. Bølgene, og at lastebåten næremet seg, gjorde etterhvert at jeg ble i tvil. For å vise klart at jeg ikke ville komme for nærme den måtte jeg bytte halser. Vinden var så sterk at jeg helst ville unngå det. Jeg forsøkte først å ta ned fokka, så jeg kunne konsentere meg om lensetaklene etterpå, men det var håpløst. Jeg valgte derfor å gjøre en kuvending. Jeg vet ikke hvor mye masta tåler i en jibb når lensetaklene ikke er strammet. Må sjekke litt rundt dette. Etter en noe knotete kuvending fikk jeg bølgene rett i ryggen og holdt mellom 8 og 9 knop forbi hele Bastøya. Toppet på 9,0 knop. Jeg seilte litt fortere enn bølgene, og hele strekket ble omtrent som en lang surf.
På nordsiden av Bastøya forventet jeg litt roligere forhold. Det ble det også, men ikke lenge. Da jeg befant meg rett på utsiden av Bastøybukta blåste det opp, og på kryss med bølger fra siden trodde et øyeblikk at jeg skulle duppe masta i sjøen. Jeg ble noe satt ut, men klamret meg til ei rekkestøtte. Jeg slapp ikke sjøtet, for jeg ville se hva det her var - men jeg var veldig klar for det. Jeg vet ikke hvor mange grader båten krenget, men jeg skulle gjerne visst hvor mye som manglet før kjølen kom over vannet.

Det blåste såpass i Bastøysundet at jeg skjønte at jeg ikke ville klare å seile der uten å reve - eller jeg måtte gå for motor. Det var ikke bølger der - bare mye vind. Jeg så for meg den turen i motvind - for motor - å valgte å reve. Løsnet skjøte og lot fokka blafre. Slapp storseilfallet, gikk på dekk, hekta på revekroken og strammet fall og reveline. Det gikk mye greiere enn jeg hadde tenkt, og det er pga. rodkicken. Det gjør seilingen mye lettere, og i tillegg gjør den storseilet mer trimbart. Dyr sak, men absolutt en smart invesstering.
Vel, så krysset jeg tilbake til Åsgårdstrand med to rev i storseilet, og fokkeskjøte mer akterut. Bortsett fra de første minuttene, da trimmen var helt feil, hold jeg mellom 5,5 og 6 knop på kryss. Med to rev ble strekket tilbake til Åsgårdstrand riktig fint og behagelig. Det ble 4-5 slag, og etter hvert slag fikk båten god fart med en gang.

Da jeg var fremme ved Åsgårdstrand, skjedde det samme som i går; vinden løyet. Ikke helt stille, men sjøen lå hvertfall ikke hvit lenger.

Kjempefin og spennende tur!