Hollendern 2007, 1 september

Summa summarum:
Hvem: Tom Erik Eriksen og meg selv
Tid, Hollenderen: Ca 11 timer 25 minutter
Klokkeslett start og (ca) målgang: 08.00 - 19.25
Vind: 0-15,6 m/s
Bølger: 0-2m


Fredag 31. august: Den kalde reisen til Son...
Tom og jeg møttes i båten ved 17.30-tiden fredag 31, dagen før Hollenderen gikk av stabelen. Dagen i forveien hadde jeg vasket båten, og plukket ut alt unødvendig utstyr så det var klart. Vi hadde med oss varme klær og mat, og menyen ville komme til å stort sett bestå av boller, lefser, appelsinjuice og ankerdram. Et stort drivanker fikk jeg låne av Skaane Marine, da de ikke hadde et i Kosmixs størrelse. Det var bestilt, men rakk ikke butikken i tide.
Vi forlot Åsgårdstrand i 18-tiden i nordavind, og måtte krysse til Son. Etter en times tid på vei gikk forsvant sol, og det ble kaldt. Veldig kaldt - omtrent samme som februar. Da vi var kommet til Gullholmen avtok vinden, og siden det begynte å bli mørkt og sent startet vi motoren. Vi kom til Son i 22-tiden, og heldigvis hjalp arrangøren til med å henvise oss en plass. Vi gikk til regattakontoret og leverte mannskapslisten. Trolig umulig å tyde hva jeg skrev uten profesjonell hjelp, men det var takket være at vi var blitt så kalde. Det var iskalde drag i lufta, og det var meldt temperaturer ned i 4 grader på morgenen. I 23-tiden gikk vi tilbake itl båten og fyrte opp potteovnen. Da ble det endelig varmt, og frosten forsvant fra kroppen. Rullet ut soveposene, og la oss til å sove.


Lørdag 1. september: Hollendern
Vi våknet av oss selv denne morgene, og det var dritkaldt. Frostrøyken lå over sjøen, og det var egenetlig vakkert. Det var faktisk verdt å stå opp til, og nettopp stå opp i tide så jeg på som den største utfordringen med hele regattaen. Starten vår var klokka 0800, og 06.40 ringte jeg Yeni og vekket henne. Hun skulle jo vekke meg kl. 06.30...

Etter hvert våknet mannskapet rundt om i enkelte båter, og trafikken til startområdet begynte. Ute ved startområdet, Bile, var det litt vind. Kanskje mellom 1 og 2 m/s, og etter at startsignalet gikk fikk vi ingen god start, men kom ut nest sist, to minutter etter signalet. Det gikk lievel bra, og vi passerte ca halve feltet innen vi kom til Gullholmen. I den lette vinden passerte vi både Pronavia 38 og J/105. Det er vi veldig fornøyd med, men vi var også heldige med veivalget og det var det vi tjente på. Vi hadde vind, det var det ikke alle som hadde. Ved Gullholmen ble det helt stille, og alle ble liggende å drive. Erik Berg, som jeg seilte Færdern med, var ute og hilste på oss. Nå var sola framme, og vi kokte kaffe og satt i t-skjorte og koste oss.

En time senere kom vinden fra sør, og båtene som lå først hadde drevet langt forbi rundingsmerket og måtte seile spinnaker tilbake. Vi hadde nesten perfekt plassering, og kunne sløre med spinnaker rett over fjorden til Hortenskrakken. På vei over seilte vi en stund fortere enn en X-99, men så jeg jeg en for brå manøver, og vi mistet nesten all farten. X-99-en så vi ikke mere til, men jeg tror vi var blant den første halvdelen som kom til Hortenskrakken.

Vinden kommer......
Etter runding begynte det å blåse noe mer, og alle de store båtene reiste fra oss. Vi valgte å seile innsiden av Bastøya, og når vi kom til Åsgårdstrand blåste det blutselig opp. Jeg ville reve, men Tom var ikke helt enig - han hadde aldri revet før, men en gang måtte bli den første så vi tok ut et rev. Det viste seg å ikke være nok, i ca 10m/s (?, noen som hadde vindmåler på turen?) fikk vi karret oss litt nærmere Slagentangen, og i le for den værste vinden tok vi ut et rev til. Mens andre båter krysset hele veien til Hollenderen på samme hals, måtte vi seile sikk-sakk. Dette tapte vi masse på, og Tom ønsker seg nye seil på båten min. Håper han får det til jul. Underveis, selv om farten lå mellom 6 og 7 knop, ble vi praiet av den ene båten etter den andre. Ved rundingen av Hollenderbåen kom vi på utsiden av feltet som skulle til den søndre Storegrunnen, og måtte seile flere minutter før vi fikk et hull å krysse feltet i. Bølgene var omtrent 1,5 meter, (ca 2 på de største tenker jeg, for jeg kunne ikke se de andre båtene når vi var nede i bølgedalen), og for fokk og revet storseil gjorde vi ca 8 knop med topp på 9,3. Vi oppnådde 9,3 knop flere ganger under seilasen, men mer fikk vi ikke. Da vi nærmet oss den nordre Storegrunnen jibbet vi og heiste spinnaker. Spinnaker i 1,5 meter bølger og javnt 8-9 knop var en utrolig frisk opplevelse. Det er det råeste jeg har vært med på, borsett fra det som skjedde da vi nærmet oss land - vi fikk en broach. Båten svingte brått mot babord, og la seg på tvers av vinden. Det fantes ikke mulighet for å styre, og situasjonen ombord var ganske hektisk og kaotisk. Vi har ikke opplevd dette før, og hadde ingen rutine eller reflekshandlig, men vi slakket spinnaker skjøtet, og da rettet båten seg opp igjen. Tom fanget spinnakeren i løpet av sekunder, og vi seilte videre uten. Hele kroppen skalv, og pulsen var sikkert nærmere 200. Vi så oss tilbake, og fikk med oss at 2 eller 3 andre båter opplevde noe lignende. Det kan være at vindforholdene ved land blir noe endret. En større X-båt imponerte i området. Ikke sikker på om det var en X-332 eller X-362, men den planet flere ganger når det kom vindkast. Besetningen der var tydligvis erfarne på å seile spinnaker i sånne forhold.

Såvidt innaskjærs heiste vi fullt storseil igjen, og vi sløret i 6-8 knop. Da holdt vi følge med de fleste båtene rundt oss - både noen med og noen uten spinnaker. To båter, et stykke bak oss, fikk problemere med spinnakerne og holdt på å kollidere flere ganger. De fikk de flestes oppmerksomhet, og etter noen få minutter fikk de tilbake kontrollen og kom trolig fra det uten skader. Uten at jeg visste det her, så hilste jeg visst på Andreas fra Båtplassen.

Da vi kom bak Rauer, tror jeg, så heiste vi spinnakeren på nytt. Vinden rett fra siden, og få sekunder senere broachet vi på nytt. Jeg skled, og ble liggende på ryggen med beina i været fra cocpit mens jeg holdt det jeg kunne i rorkulten. Tom løsnet skjøtet (tror jeg), -ihvertfall rettet båten seg opp, og spinnakeren kom igjen ned i rekordfart. Det gikk fortere å rette opp nå. Vi så mange spinnaker- og gennakerproblemer mellom øyene. Noen klarte seg, det vi kunne se, helt perfekt og andre broachet. En større båt, som ble presset mer enn det remmer og tøyler hold, mistet spristaken til spinnakeren -og broachet. Vet ikke åssen det gikk videre med denne.

Vi fortsatte i 7-8 knop til Gullholmen, og rett etter passering av denne heiste vi spinnaker igjen. Det fosset bra avgårde i 8-9 knop, men for å komme til Son måtte vi jibbe. Det var ikke veldig aktuelt i denne vinden, så vi tok den ned først og fortsatte uten. Vi mistet ca en knop på å seile uten spinnaker, men i en ny jibb rett før målstreken fikk vi en ny broach. I en jibb fikk vinden litt for godt tak i storseilet, og sendte bommen over i større fart enn palnlagt. Båten la seg ned, og vrengte opp mot vinden. Dette gikk rask og rette opp, men det forteller litt om kreftene i vinden. Sjøen var hvit... Målpassering ca kl. 19.25.


Hjemturen........
Etterpå søkte vi ly for vinden, tok ut to rev i storseilet, og satte kursen hjmover. Som vanlig, i dette området, var det krappe bølger, og vi ble stående og stampe. Sakte gikk det freamover, men samtidig sidelengs. Etter en times tid mørknet det samtidig som det blåste opp. Vi passerte Mølen i 21-tiden. Det var da det ble mørkt. 22-tiden var vi et stykke ute i fjorden med fri vind, men 30 minutter senere kom vi oss nærmere land, nord for Horten, og i le fra Bastøya. Da ble bølgene mindre, men istedet fikk vi kastevinder. Rundt midnatt var vi fremme i Åsgårdstrand. Slitne og litt våte. I følge Moss-havn værstasjon, var vinden i 22-tiden 12 m/s i snitt, og maks måling var 15,6 m/s.

Heldigvis var det Tom som tok roret på hjemveien, for jeg var temmelig utslitt etter Hollendern. Vi hadde virkelig en flott tur med mange opplevelser og mye vær. Sol, kulde, regn og vind. Noen ganger var vi helt i ekstase, og andre ganger kjeftet vi på hverandre. Akkurat som det skal være. Tror ikke ville hatt en annerledes dag for alt i verden.